Litt om tankekart

Jeg har med interesse lest innleggene i Sverres blogg om tankekart og Frodur blogg om både tanke-og begrepskart
Selv fant jeg denne om å: Bruke tankekart på Del og bruk.

Det er Guttorm Hveem som har laget ressursen, og han arbeider nå med brukerkontakt hos Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no)

Tankekart er verktøy for å  hjelpe oss til å tenke og huske bedre og til å være mer kreative  i forhold til problemløsing - tankekart hjelper deg til å tenke litt utenom det vanlige, står det blant annet.

I tillegg presenterer han 3 ulike verktøy, og ett av dem kan du se på denne videosnutten:

)

Gaming i skolen

Debattene om de unges dataspill har tidligere hatt mest fokus på tidsbruken, heller enn å trekke inn den gevinsten en kan få ut av de gode spillene.

Denne videoen sier noe om hva som gjør at spill kan bli en suksess i skolen.




Filmsnutten fra NRK1-programmet Schrødingers katt, handler også om dataspill i skolen.

 

Artig å kjenne igjen Cahoot som vi fikk demonstrert på samlingen i februar:)

Jeg har 2 spørsmål:
1) Hva må spillerne lære for å løse oppgavene i online-spillene?

Samarbeid og teambygging, direkte overføring av kunnskap mellom spillerne, finne tekst fra nettsteder og blogger, instruksjoner fra YouTube mm. er noen av stikkordene jeg har snappet opp. Og ja, - dette kan minne om vellykkede læringsmiljø...

2) Hvordan overføre det de unge lærer fra den virtuelle til den virkelige verden?
3) Hva kan vi som lærere lære?

Her er en kronikk fra Dagbladet som handler om: Gaming i alle fag
og her er ei håndbok beregnet for lærere: Om dataspill i skolen

Og til slutt: Er det noen som har tips til blogger på norsk om dette temaet?

Nasjonal Digital Læringsarena = nyttig

Tenk å kunne velge og vrake ressurser etter hva som passer best, - og det kvalitetssikret og helt gratis! Sånn er det for lærere og elever i den videregående opplæringa som bruker NDLA.

Nasjonal Digital Læringsarena eller NDLA, er en læringsressurs som er organisert gjennom fylkeskommunene, og innholdet/læremidlene utvikles i en dynamisk prosess der de sosiale mediene er en del av infrastrukturen. Det tas altså høyde for muligheten til å lære på smartere måter i dag (Krokan, 2012), enn før de sosiale medienes "inntog".

Jeg er lærer for Vg1-elever i Helse og oppvekstfag og har brukt ressurser fra NDLA siden oppstarten. Helse og sosialfag, som det het den gangen i 2007, var et av de første utdanningsprogrammene som det ble utviklet nye læremidler for, og som jeg fikk gleden av å bruke. Siden har jeg enkelt kunne hente aktuelt fagstoff, videosnutter og andre aktuelle verktøy etter hvert for å «levendegjøre» nye presentasjoner av tema, mål og oppgaver for elevene på ITSL.

Egentlig var det ikke så mange grepene som skulle til for å oppleve mestring ved i større grad å nyttigjøre seg noen av de mange mulighetene digitale læremidler gir for å variere tilrettelegginga for læring. Nesten umerkelig er behovet for læreboka blitt mindre, selv om jeg nok må innrømme at ressursene mer  har blitt brukt til å støtte opp om tradisjonell tilrettelegging enn å organisere nye måter å produsere læring og kunnskap på. Dette påpekes også i boka Smart Læring (Krokan, 2012), som noe jeg tydeligvis ikke er alene om.

Og, - utviklingen av læremidlene har gått fort, og det gjelder etterhvert også for de andre fagene i den videregående opplæringa. For å nevne et eksempel så lanseres en spennende nyhet til skolestart 2014, nemlig NDLA film, som nå er tilgjengelig i betaversjon. Her, som på fagsidene ellers, oppfordres vi til å komme med tips, spørsmål eller ønsker på NDLAs facebookside.

 Bildet av ressurskartet er hentet fra førstesiden til NDLA og hver boks i oversikten inneholder link til aktuelle ressurser.









Går en f.eks inn på Aktualitet, så ligger nå opptøyene i Ukraina øverst, og klikker en på Veiledning ligger det f.eks. tips om hvordan bruke Scrapbook. Ja, her kan en finne mange nyttige tips som en ikke visste at en hadde bruk for:)

Blogging - refleksjon - læring

Jeg er ikke nysgjerrig, men jeg undrer på hvor lenge det går å henge på uten å henge med? Først etter at jeg ble bestemor fant jeg det tvingende nødvendig å lage profil på facebook, og det er bare 17 mnd. siden, -og jeg angrer absolutt ikke på det, for å si det sånn...

Nå er jeg student i Nettpedagogikk, og har derfor gått inn i ei slags boble på grunn av en oppgave som ikke bare skal produseres, men også deles med mitt alter ego og alle de andre. Jeg kaller den "bloggebobla" enn så lenge...

Når jeg er inni den bobla, så kommer det tanker jeg ikke har tenkt før, tanker jeg har tenkt før, ideer, tekst og bilder som presser seg på i et virvar av usammenhengende fragmenter som søker å finne nye sammenhenger og forståelser, gamle spørsmål-nye svar, nye spørsmål-men ingen umiddelbare svar, overflatekunnskap og dybdekunnskap, endimensjonal tenkning -og flerdimensjonal, enmeterstanker og tusenmeterstanker, tankekart og begrepskart, hangouts og scribus, digitale skyer og ordskyer, - for å nevne noe.


For å illustrere "bloggebobla", har jeg brukt programmet "wordle" og limt inn det jeg har skrevet. Resten går av seg selv. Jeg brukte "snagit" for å kunne lagre "ordskyen" på PC-en.




Nå handler det imidlertid om å komme seg helt ut av bobla for å gjøre noe,- jo før jo heller. Ordskyen er en begynnelse. Det minner meg om noe Jo Nesbø sa en gang i et Skavlan-program:"...det er bedre å være utenfor å se inn, enn å være innenfor å se ut...". Godt sagt, spør du meg, og da må man kanskje gripe til flere nye verktøy for å komme seg ut. Det er her bloggen kommer inn...


Men kanskje det da blir sånn som Ole Brumm (A.A Milne) sa det?:
"For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den."  


På den annen side så er "Learning by doing" (John Dewey) et godt gammelt prinsipp som gjelder ennå. Det ser jeg spesielt i forbindelse med arbeid som elevene leverer etter å ha vært i praksis. Ingen besvareler er like; de kommer med personlige erfaringer og refleksjoner som får meg også til å reflektere. Jeg har mange ganger tenkt at dette er virkelig meningsfult for meg å lese og for dem å oppleve. Dette skulle flere ha fått ta del i. For eksempel her om dagen sto det blant annet i en besvarelse fra praksis på et eldresenter, at "...her må man virkelig kunne det man egentlig ikke kan..." og det handlet om å kaste seg ut i det og stole på seg selv. Det får briste eller bære- ,- og jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg er glad det ikke er jeg som er elev;)

Det å skrive blogg fra praksiserfaringer der en er deltaker i en mindre gruppe som er i samme situasjon, f.eks. elevene i klassen, kan være en god metode for å øke refleksjon hos den som blogger, ikke bare mens en skriver, men også etter å ha fått kommentarer fra andre. Det skaper refleksjon hos de andre igjen,  og vi får en vinn-vinn-situasjon. Den synergieffekten som oppstår bidrar til at en kanskje gjør noen justeringer neste gang en er i praksis som igjen skaper ny refleksjon,- og læringsprosessen er i gang...Her er det snakk om at elevene lærer av hverandre - også i skolen.

Nå er det min tur, og med Hattie´s utsagn i tankene, referert i boka Smart læring av A. Krokan (2012 s. 28) om at lærerne burde selv ta sin egen medisin og følge sin egen undervisning, kommer jeg ut av bobla og offentliggjør mitt første blogginnlegg ever. 

Den påstanden jeg startet bloggen med stemmer forresten ikke helt nå lenger...- og sånn er det jo med kunnskap også; det som gjaldt i går er nødvendigvis ikke brukbart i dag, så utfordringa i tida fremover blir vel å møte seg selv i døra på en best mulig måte?